Kakebakeren legger inn årene / No more cakes from the weird baker!

I’ve been struggling for a while with health issues which now have made it impossible for me to make any more cakes. I will however continue with other creative projects on my good days, and I will be sharing them with you on this blog. I’ve already played around with clay for the first time, and made a cute fairy door. When I’m working with these kinds of projects, I have no time limits or deadlines, and don’t need to have sleepless nights fighting to get a cake done on time whilst my body is in great pain and my hands are shaking and losing tools all the time. Proper sleep regimes are extra important to me being that I am bipolar. To quit as a hobby baker to take care of my physical and mental health is the right decision both for me and my daughters, although it was a tough decision to make.

Hopefully my cake projects from the past will still inspire others even though I won’t be making new ones. Who knows, maybe new medical treatments will come around in the future and make it possible for me to pick up my cake hobby again. But for now, I will be concentrating on doing what is best for my health and my children ❤ If you scroll down to the bottom of the page, you will find pictures of my clay fairy door project, I think it turned out super cute! 🙂

—————————————————————————————————————–

Den Snodige Bakeren har slitt med stadig større helseutfordringer over tid, og nå har jeg måttet ta den tunge beslutningen om å legge bakehobbyen på hylla. Det tærer for mye på kropp og krefter å kjempe seg gjennom kakeprosjekter når man har store smerter og man gjerne må holde på hele natten uten søvn for å komme i mål med kaken i tide. Søvnløse netter forstyrrer også balansen når det kommer til den bipolare diagnosen min, for å holde meg mest mulig stabil må også søvnmønsteret være stabilt. Å være bipolar krever egentlig at man er fryktelig kjedelig: Streng søvnhygiene, ikke noe store utskeielser i rutiner og mest mulig stabilitet i hverdagen. For å være våken overfor endringer i humøret og kunne sette igang tiltak i tide, må man ha fokus på rett plass, ikke på mange prosjekter som må fullføres innen en viss tid.

Jeg har vært maks uheldig og har hatt en del stygge fall som har ført til en fjerde prolaps i ryggen og en hofteskade, i tillegg skal jeg nå utredes for problemer med hendene, jeg mister hele tiden ting ( har ikke tall på hvor mange glass og tallerkner som har røket med det siste halve året ) og hendene skjelver i perioder mye, så det har blitt mer eller mindre fysisk umulig å sitte ved kjøkkenbenken og modellere. Det var utrolig tungt å måtte innrømme for meg selv at jeg måtte gi opp hobbyen som har gitt meg så mye. Jeg har rett og slett vært gjennom en sorgprosess, for den kreative delen av meg har gitt meg så mye glede, mestringsfølelse og har vært fenomenal terapi i tunge tider. Jeg ble rådløs av tanken på å plutselig stå igjen med ingenting. Hvem er jeg uten bakingen? Lettelsen var stor når kreativiteten tittet frem en dag og foreslo å teste ut leire for moro skyld. Hva med å prøve å være kreativ på mine egne betingelser ved å lage noe til meg selv, uten tidspress og deadlines, der dagsformen bestemte hvor mye jeg fikk gjort, og der det var helt ok å ikke gjøre noe som helst hvis det var en dårlig dag?

Det var en utrolig lettelse da jeg satt der med nyinnkjøpt leire fra en lokal hobbybutikk og jeg puslet i mitt eget tempo. Det gjorde ingenting om verktøyet datt i bakken, nå jobbet jeg ikke lenger med matprodukter som krevde en streng hygienestandard og alt måtte vaskes ørten ganger. Nå kunne jeg bare plukke opp verktøyet og fortsette til det datt i bakken neste gang. Ikke noe stress fordi at tiden løp fra meg fordi jeg hadde vasket verktøyet for femte gang på en halvtime og fondanten jeg modellerte nå holdt på å tørke og jeg måtte starte helt på nytt igjen siden det ble så mange avbrudd. Ingen gryende panikk fordi ting ikke ble slik jeg ville, kravene var senket og det hele handlet om å være i nuet ❤ Jepp, mindfullnessbølgen har rammet Den Snodige Bakeren også 😉

Etter noen dager med pusling, hadde jeg laget en søt liten fedør som jeg festet på grunnmuren ved inngangspartiet mitt 🙂 Så deilig å kunne bruke den tiden jeg trengte og la prosjektet ligge når jeg var dårlig. Og mestringsfølelsen var like legitim og tilstede selv om prosjektet bare var for min egen del 🙂 Kreativiteten har hintet frempå om at kanskje jeg burde prøve meg på litt maling, trådkunst og/eller fotografering, vi får rett og slett bare se hvordan det utvikler seg fremover! Jeg vil uansett dele mine fremtidige prosjekter her på bloggen, og det er kjempehyggelig om du velger å følge med videre. Bildene av tidligere kakeprosjekter vil bli liggende her for de som kanskje trenger inspirasjon eller ideer, jeg vil selvsagt ikke fjerne dem 🙂

Ingen vet hva fremtiden bringer, kanskje det dukker opp nye medisinske løsninger som vil gjøre meg i stand til å bake igjen, men per nå ser jeg ikke for meg noe særlig kaker i fremtiden. Kanskje jeg klarer å lage en og annen enkel kake til min nærmeste familie hvis formen tilsier det, men i utgangspunktet har jeg gitt beskjed om at folk må ordne kaker selv fra nå av 😀

Det aller viktigste er at jeg nå tar grep for være den beste versjonen av meg selv for døtrene mine, og ikke minst skal det bli godt å ikke skuffe dem titt og ofte når de har lyst til å gå ut på tur. Nå kan jeg faktisk svare «ja!» istedet for «nei, mamma har masse modellering og baking å jobbe med, vi får ta turen en annen dag» mens solen stråler ute. Og når jeg hadde opphold mellom kakene, var jeg så utslitt og full av smerter at den turen ble utsatt nok en gang… Nå blir det andre boller! *pun intended*

Tusen takk for at du tok deg tiden til å lese, som belønning får du se bilder av mitt lille fe-dørprosjekt av leire 🙂

fairydoorprocess1img_2861

img_2878 img_2869

img_2881 fairystairs2

fairystairs3

Ferdig montert fedør med inngangsparti ❤

Advertisements

2 responses

  1. Må bare beundre deg som legger alt dette ut om deg selv. Jeg har storkost meg meg med å følle deg og din kreativitet i kakelagingen din. Håper vi får se mere av modellering som du gjør da. God bedring til deg. Og det virker på meg som at du vil komme deg over denne kneiken og.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s